Informasjon om islandsk næringsliv

Generelt


Island oppnådde imponerende økonomisk vekst på 90-tallet. Island hadde en av de høyeste vekstratene i verden i tillegg til lav inflasjon og arbeidsledighet. Årsakene til den høye økonomiske veksten er mange, deriblant vellykket kontroll over fiskeressursene, prisstabilitet, mer variert industri, privatisering, liberalisering og deregulering, utvikling av den islandske børsen, kraftig vekst i utenlandsk investeringer og næringslivsvennlige skattereformer.

Den økonomiske veksten fortsatte på 2000-tallet. En del av forklaringen er bygging av stort energi- og aluminiumverk i østlige delen av Island. Verkene er forventet å bidra til økonomiske veksten helt til utbyggningen er ferdig i 2008. Andre årsaker til den kraftige økonomiske veksten er store investeringer i utlandet og vekst i gen- og IT industrien.

Fisk


Fisk og fiskeindustrien har lenge vært hovedgrunnlaget før Islands økonomi. Til tross for at fiskproduktenes andel av eksporten har blitt mindre i de siste årene, står fisk og fiskeprodukter for omtrent 40% av Islands eksportinntekter. I de seneste 25 årene har ny teknologi ført med seg store forandringer innen fiskerisektoren. Nye trålere gir god fangst og fisken kan delvis bearbeides ute på havet. Den økonomiske nytten av fiskebestanden har økt kraftig, samtidig jobber stadig færre mennesker i fiskeriindustrien. Nå jobber omtrent 6-8% av befolkningen i fiskeriindustrien.


Den årlige fangsten for den islandske fiskeflåten er opp til ca. to millioner tonn. Av de europeiske landene er det kun Norge som fanger mer fisk. Sammen med Norge og Danmark har Island lagt drøyt halvparten av det europeiske markedet under seg.

Landbruk

Det naturlige grunnlaget for landbruk i Island er på mange måter vanskelig. Kun 23% av landets overflate er dekket av vegetasjon, og kun 1,3% er dyrket. Gjennomsnittlig temperatur i de varmeste månedene er under 11°. I de kaldeste månedene er snitttemperaturen i Reykjavik rundt 0°C, og i Akureyri nord i Island er den -2°C. Islands nordlige beliggenhet er svært avgjørende for forholdene for jordbruket.
Utviklingen i Island har, i likhet med andre vestlige land, gått i retningen av at stadig færre mennesker jobber i landbruket. I 2002 var det 3,9% av den yrkesaktive delen av befolkningen som jobbet i landbruket, mens i 1950 var antallet 35%. De fleste islandske gårder er små familiebedrifter, og driver hovedsaklig med sauer og melkekyr. En gjennomsnittlig islandsk gård i 2005, har omtrent 40 melkekuer eller 400 sauer.
På grunn av dårlig lønnsomhet og avhengighet av subisidier, har mange islandske bønder fornyet driften, og prøvd ut alternativer. For eksempel har Islandshesten i de siste tiårene blitt et populært eksportprodukt. Det er anslått at mer enn 60.000 Islandsshester befinner seg utenfor Island. Islandske bønder har også gått inn i turistbransjen og mange tilbyr overnatting, bevertning og forskjellige aktiviteter.

Statistics Iceland - Statistics on Agriculture The Farmers' Association of Iceland landbunadarraduneytid
 

 

Turisme

I 2003 jobbet 71,4% av den yrkesaktive befolkningen i tjenestesektoren. Turismen er den bransjen som raskest vokser i omfang. Det er omtrent det samme som i andre OECD-land. De største næringene i tjenestesektoren er helse (15,8%), handel (13,1%), finansielle tjenester (9,1%), utdanning (7,8%) og transport og kommunikasjon (6,2%).

Island var lenge et fjernt og dyrt reisemål. Men enklere og billigere reisemuligheter har gjort Island til et attraktivt turistmål. I 1950 var antall turister som reiste til Island kun 4.400, men i 1998 var det 232.000 turister, og antallet har ødt betraktelig i de siste årene.
De fleste turistene kommer fra de nordiske landene (rundt 30%) og Nord Amerika (rundt 20%). De andre store gruppene er Tyskland (10%), Storbritannia (15%) og Frankrike (5%).
Turismen er en av de raskest voksende industriene i Island og er forventet å vokse enda mer i den nærmeste fremtid.
 

Industri

Lenge levde islendingene av jordbruk og fiske. Behovet for mer variasjon førte til stadig mer industriell aktivitet. Hjørnesteinen i den islandske tungindustrien er billige, fornybare energiressurser. Disse ressursene har blant annet muliggjort etableringen av aluminium- og ferrosilikonfabrikker. Energi kostbare industrier står for omtrent 15% av landets inntekter, og forbruker 60% av energien som er produsert i landet.

For tiden bygges det en stor energi- og aluminiumfabrikk øst i Island. Den er planlagt ferdig i 2007-08 og vil bli den største energikostbare fabrikken i landet.

Andre rakst voksende industrier er bioteknologi og IT-teknologi. Mer satsing på høyteknologi industri, har ført til at mange slike firmaer har blitt etablert de siste årene.
 

Industri i Island - Links

Biotechnologi - Links

Energi - Links

Tungindustri - Links

IT Industry - Links

Utenrikshandel

 

Islandsk økonomi er svært dominert av fiske. Mellom 1990 og 94 utgjorde fisk og fiskeriprodukter i snitt 78% av den totale eksporten. I 1970 var hele 90% av eksporten fisk. Fiskens andel av eksporten har sunket i de siste årene på grunn av utviklingen i den islandske økonomien. Mens fisk har utgjort en stadig mindre del av eksporten, har andelen av industrivarer blitt stadig større del av eksportinntektene.
Tjenester har også blitt viktigere for den islandske økonomien, og nå kommer omtrent en tredjedel av Islands eksportinntekter fra eksport av tjenester. Like stor del av importutgiftene kommer fra kjøp av tjenester.

Island største eksportmarkeder (2004) er: Storbritannia (19%), Tyskland (17,7%), USA (9,3%) og Spania (6,9%). 3% av Islands eksport går til Norge.

Island importerer mest fra: Tyskland (12,6%), USA (10,1%) og Norge (9,6%)



Inspired by Iceland